integritet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

integritet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. ein samanheng eller heilskap som gjer at ein enkel del ikkje kan krenkjast utan å skade resten.
    Hun var kjent som en modig journalist med stor integritet.
    Integritet er å gjere det som er rett, sjølv når ingen ser deg.

Merknadar[rediger]

Ordet treng gjerne ein samanheng for gje meining: politisk integritet, systemintegritet, personleg, nasjonal og så bortetter.

Ordsoge[rediger]

Av latin via fransk integer, heil.

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein integritet integriteten integritetar integritetane (nynorsk)
en integritet integriteten integriteter integritetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym[rediger]

ukrenkelighet, selvstendighet, helhet (bokmål), heilskap

Beslekta termar[rediger]

integer: heiltal, integrere, integrasjon

Omsetjingar[rediger]