integritet
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]integritet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ein samanheng eller heilskap som gjer at ein enkel del ikkje kan krenkjast utan å skade resten.
- Hun var kjent som en modig journalist med integritet.
- Integritet er å gjere det som er rett, sjølv når ingen ser deg.
Merknadar
[rediger]Ordet treng gjerne ein samanheng for gje meining: politisk integritet, systemintegritet, personleg, nasjonal og så bortetter.
Ordsoge
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein integritet | integriteten | integritetar | integritetane | (nynorsk) |
| en integritet | integriteten | integriteter | integritetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonym
[rediger]ukrenkelighet, selvstendighet, helhet (bokmål), heilskap
Beslekta termar
[rediger]integer: heiltal, integrere, integrasjon