isbjørn

Norsk

Wikipedia på bokmål: isbjørn og Wikipedia på nynorsk: isbjørn – leksikonoppføringer

Substantiv

Isbjørner (1), binne med unger

isbjørn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (dyr) Stor hvit bjørn, lever i arktiske områder. (lat. Ursus maritimus)

Etymologi

Sammensatt av is + bjørn.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein isbjørn	isbjørnen	isbjørnar	isbjørnane	(nynorsk)
en isbjørn	isbjørnen	isbjørner	isbjørnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Ursus maritimus

afrikaans: ysbeer af(af) dansk: isbjørn da(da) c engelsk: polar bear en(en) fransk: ours polaire fr(fr) m nederlandsk: ijsbeer nl(nl) m portugisisk: urso-polar pt(pt) polsk: niedźwiedź polarny pl(pl) m

spansk: oso polar es(es) m, oso barco es(es) m svensk: isbjörn sv(sv) tsjekkisk: lední medvěd cs(cs) m tyrkisk: kutup ayısı tr(tr) tysk: Eisbär de(de) m, Polarbär de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

isbjørn c

1. (pattedyr) isbjørn

Etymologi

Sammensatt av is + bjørn.