kanon

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Våpenet kanon (1)

kanon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. større våpen brukt i krig, eldre kanoner for å skyte kanonkuler/krutt med
  2. større apparat brukt til å skyte ut noe (eks. snøkanon)
  3. samling religiøste skrifter
    Bibelens kanon
  4. samling viktige kulturelle verk
    den litterære kanon
  5. (typografi) skriftgrad, skriftstørrelse
  6. (moderne) apparat brukt til å forstørre bilde/film slik at det kan vises på vegg eller lerret; projector
  7. (musikk) en sang som synges gjentatte ganger, hvor de som synger begynner sangen på et ulikt sted i sangen; kanonsang
  8. (fiksjon) et verk som innen sitt fiktige univers er akseptert som offisielt

Etymologi[rediger]

Via engelsk fra gammelfransk, fra latin canōn, fra gammelgresk κανών («målestav»)

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kanon kanonen kanonar kanonane (nynorsk)
en kanon kanonen kanoner kanonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: kanon og Wikipedia på nynorsk: kanon – leksikonoppføringer


Adjektiv[rediger]

kanon (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterkt beruset; veldig full (ved å ha drukket mye alkohol)

Adjektiv 2[rediger]

kanon (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. veldig bra

Etymologi[rediger]

Fra svensk kanon.

Sammensetninger[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kanon

  1. kanon (alle betydningene)



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kanon

  1. kanon (alle betydningene)