kinn

Se også: Kinn

Norsk

Substantiv

Wikipedia

kinn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (anatomi) området i ansiktet under øynene og mellom nesen og det venstre eller høyre øre

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kinn	kinnet	kinner	kinnene	(bokmål/riksmål)
kinn	kinnet	kinn	kinna	(bokmål/riksmål)
eit kinn	kinnet	kinn	kinna	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: kind da(da) c engelsk: cheek en(en) fransk: joue fr(fr) f

rumensk: barbă ro(ro) f tysk: Backe de(de) f