kjeller

Norsk

Substantiv

kjeller m (bokmål), c (riksmål)

1. Et rom under jorden, oftest under et hus, som brukes til lagring

Andre former

• kjellar (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt kellari, av latin cellarium («forrådskammer»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kjeller	kjelleren	kjellere	kjellerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• loft

Oversettelser

et rom under jorden

dansk: kælder da(da) c engelsk: cellar en(en), basement en(en) finsk: kellari fi(fi) fransk: cave fr(fr) f italiensk: cantina it(it) f

nederlandsk: kelder nl(nl) m spansk: sótano es(es) m svensk: källare sv(sv) c tysk: Keller de(de) m