kjenning

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å merke noe, føling

Etymologi[rediger]

Fra kjenne.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
kjenning kjenninga kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
ei kjenning kjenninga kjenningar kjenningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Person som er kjent av noen, en bekjent.

Se også[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra kjenne.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjenning kjenningen kjenningar kjenningane (nynorsk)
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Substantiv 3[rediger]

kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Poetisk omskrivning av et substantiv ved hjelp av ett eller flere andre substantiv, for eksempel begersvinger i stedet for alkoholiker.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt kenning

Synonymer[rediger]

(dikterisk grep) perifrase

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjenning kjenningen kjenningar kjenningane (nynorsk)
en kjenning kjenningen kjenninger kjenningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]