kjenning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kjenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å merke noe, føling
Etymologi[rediger]
Fra kjenne.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en kjenning | kjenningen | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
kjenning | kjenninga | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
ei kjenning | kjenninga | kjenningar | kjenningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
det å merke noe
Referanser[rediger]
- «kjenning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjenning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv 2[rediger]
kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person som er kjent av noen, en bekjent.
Se også[rediger]
Etymologi[rediger]
Fra kjenne.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kjenning | kjenningen | kjenningar | kjenningane | (nynorsk) |
en kjenning | kjenningen | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
bekjent
|
Substantiv 3[rediger]
kjenning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Poetisk omskrivning av et substantiv ved hjelp av ett eller flere andre substantiv, for eksempel begersvinger i stedet for alkoholiker.
Andre former[rediger]
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
(dikterisk grep) perifrase
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kjenning | kjenningen | kjenningar | kjenningane | (nynorsk) |
en kjenning | kjenningen | kjenninger | kjenningene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
poetisk omskrivning i norrøn diktning