klangfarge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klangfarge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (musikk) den subjektive opplevelsen av lyden til individuelle instrument uavhengig av volum og tonehøyde
    Se også: Google klangfarge (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Sammensatt av klang + farge.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klangfarge klangfarga klangfarger klangfargene (bokmål/nynorsk)
klangfarge klangfargen klangfarger klangfargene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]