klemme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
klemme m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Grammatikk[rediger]
Dette ordet mangler bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).
Verb[rediger]
klemme (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette noe(n) fast mellom noe (annet)
- Jeg klemte tommer'n min.
- presse med flere fingre på noe
- Du må klemme hardt for å få ut de siste restene ut av en tannkremtube.
- omfavne, putte armene rundt (som i kjærtegn)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å klemme | klemmer | klemte | har klemt | klem | klemmende | klemmes | (bokmål/riksmål) |
| å klemme | klemmer | klemde, klemte | har klemt | klem, klemme | klemmande | klemmast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank