klemme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klemme m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Grammatikk[rediger]

Dette ordet mangler bøyning. Hjelp gjerne til ved å legge til en bøyningstabell (Hjelp:Maler).

Verb[rediger]

klemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette noe(n) fast mellom noe (annet)
    Jeg klemte tommer'n min.
  2. presse med flere fingre på noe
    Du må klemme hardt for å få ut de siste restene ut av en tannkremtube.
  3. omfavne, putte armene rundt (som i kjærtegn)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å klemme klemmer klemte har klemt klem klemmende klemmes (bokmål/riksmål)
å klemme klemmer klemde, klemte har klemt klem, klemme klemmande klemmast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]