klem

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klem m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. kjærtegn, det å holde rundt hverandre for å vise ømhet
  2. situasjon der noe er i press eller trykk; det å klemme eller bli klemt
  3. (i uttrykk) energi, kraft
  4. (i sammensetninger) avslutning; se sluttklem
  5. (i uttrykk) god forståelse, det å skjønne noe
  6. (i uttrykk) gløtt, det at noe såvidt er åpnet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein klem klemmen klemmar klemmane (Nynorsk)
en klem klemmen klemmer klemmene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

klem (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av klemme.


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

klem c

  1. klem

Verb[rediger]

klem

  1. Imperativ av klemme.