klem

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klem m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kjærtegn, det å holde rundt hverandre for å vise ømhet
  2. situasjon der noe er i press eller trykk; det å klemme eller bli klemt
  3. (i uttrykk) energi, kraft
  4. (i sammensetninger) avslutning; se sluttklem
  5. (i uttrykk) god forståelse, det å skjønne noe
  6. (i uttrykk) gløtt, det at noe såvidt er åpnet

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein klem klemmen klemmar klemmane (nynorsk)
en klem klemmen klemmer klemmene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

klem

  1. bøyningsform av klemme

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

klem c

  1. klem

Verb[rediger]

klem

  1. bøyningsform av klemme