kulepunkt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kulepunkt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Et symbol, typisk en heltrukket sirkel, som markerer hvert element i en punktliste
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kulepunkt | kulepunktet | kulepunkt | kulepunktene | (bokmål/riksmål) |
kulepunkt | kulepunktet | kulepunkt | kulepunkta | (bokmål) |
eit kulepunkt | kulepunktet | kulepunkt | kulepunkta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Oversettelser[rediger]
element i punktliste
Referanser[rediger]
- «kulepunkt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kulepunkt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).