kuyruk
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]kuyruk
- (anatomi) hale, utvekst fra ryggsavslutningen hos mange dyr
- kø, rekke av personer eller objekter som står eller er plassert bak hverandre
Etymologi
[rediger]Fra gammeltyrkisk 𐰴𐰆𐰑𐰺𐰆𐰸 (qudruq)
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | kuyruk | kuyruklar |
| akkusativ | kuyruğu | kuyrukları |
| dativ | kuyruğa | kuyruklara |
| lokativ | kuyrukta | kuyruklarda |
| ablativ | kuyruktan | kuyruklardan |
| genitiv | kuyruğun | kuyrukların |
Uttale
[rediger]- IPA: [kujˈɾuk]