landsforræder

Norsk

Substantiv

landsforræder m (bokmål), c (riksmål)

1. person som begår eller har begått forbrytelser mot sin stats selvstendighet og sikkerhet

Etymologi

Sammensatt av land + forræder.

Relaterte termer

• femtekolonnist
• høyforræder
• krigsforræder
• landssviker

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
landsforræder	landsforræderen	landsforrædere	landsforræderne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

person som skader sitt eget land ved å samarbeide med dets fiender

dansk: landsforræder da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: landsförrädare sv(sv) m tysk: Vaterlandsverräter de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

landsforræder c

1. landsforræder

Etymologi

Fra land + s + forræder