lenke

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

lenke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. kjede, et bånd sammensatt av metallkomponenter
  2. (edb) I forbindelse med et internett eller en database; addresse til en nettside eller et dokument

Andre former[edit]

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lenk lenka lenker lenkene (bokmål/nynorsk)
en lenk lenken lenker lenkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[edit]

Verb[edit]

lenke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. binde, holde fast ved hjelp av en lenke
    Hunden ble lenket fast til hundehuset
  2. (overført) være begrenset av noe
  3. (edb) I forbindelse med et internett/en database, å angi en link (adresse).

Andre former[edit]

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lenke, lenka lenkar lenka har lenka lenk, lenke, lenka lenkande lenkast (nynorsk)


å lenke lenker lenka har lenka lenk lenkende lenkes (bokmål)


å lenke lenker lenket har lenket lenk lenkende lenkes (bokmål/riksmål)