kjede

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kjede (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ha eller gjøre det kjedelig
  2. sette sammen flere elementer til et kjede

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kjede, kjeda kjedar kjeda har kjeda kjed, kjede, kjeda kjedande kjedast (nynorsk)


å kjede kjeder kjeda har kjeda kjed kjedende kjedes (bokmål)


å kjede kjeder kjedet har kjedet kjed kjedende kjedes (bokmål/riksmål)

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

kjede m og n (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Lenke av noe, flere elementer satt sammen med bevegelige ledd eller ved at ringer er trædd i hverandre.
  2. Smykke - ofte et kjede med anheng
  3. Rekke koblet sammen på annen måte enn under (1), f.eks. ved en fast forbindelse (fjellkjede, eneboliger i kjede) eller avtale (butikkjede o.l.)
    En kjede med uheldige omstendigheter førte til ulykken.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kjede kjeden kjeder kjedene (bokmål/riksmål)
kjede kjedet kjeder kjedene (bokmål/riksmål)
ei kjede kjeda kjeder kjedene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Intetjønn brukes bare i betydningene 1 og 2.

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]