marbakke
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
marbakke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein marbakke | marbakken | marbakkar | marbakkane | (nynorsk) |
marbakke | marbakken | marbakker | marbakkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
skråning
|
Referanser[rediger]
- «marbakke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «marbakke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.