navnebror
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
navnebror m (bokmål), c (riksmål)
- hver enkelt av to (eller flere) personer av hankjønn som har samme navn
- Han er svært ulik sin navnebror.
Andre former[rediger]
- namnebror (nynorsk)
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett (flertall)) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
navnebror | navnebroren | navnebrødre | navnebrødrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyperonymer[rediger]
- navne (bokmål/riksmål)[1][2]
- namne (nynorsk)[3]
- navnefelle (bokmål/riksmål)
- namnefelle (nynorsk)
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
|
Referanser[rediger]
- ↑ «navne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- ↑ «navne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- ↑ «namne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.