Hopp til innhold

nemnefall

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

nemnefall n (nynorsk)

  1. (grammatikk) fall (kasus) som syner den verksame parten i ei handling: nominativ. På norsk vert berre pronomen bøygde i fall. I nokre andre mål, til dømes tysk og islandsk vert òg namneord bøygde i nemnefall når dei står som subjekt i ei setning.
    der Mann er nemnefall på tysk.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eit nemnefall nemnefallet nemnefall nemnefalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

[rediger]

nominativ, hovudfall

Etymologi

[rediger]

Sett saman av nemne + fall (tilfelle, situasjon).

Relaterte termer

[rediger]

underfall, sidefall, eigefall

Omsetjingar

[rediger]