nevø

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nevø m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Sønn av bror/søster; brorsønn/søstersønn.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nevø nevøen nevøar nevøane (Nynorsk)
en nevø nevøen nevøer nevøene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Av fransk neveu og latinsk nepos; gammelnorsk nefi (brorsønn, søstersønn, slektning).

Det latinske nepos (barnebarn, brorsønn, søstersønn) tilsvarer sanskrit nápát (etterkommer, sønnesønn). Ordet ser ut til å henge sammen med sanskrit páti-, «herre», slik at *nepót, «ikke-herre», opprinnelig ble anvendt om de andre mannlige medlemmer i familien i motsetning til husherren.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

nevø c

  1. nevø