tante

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Tante

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tante m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (familie) Søsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre, i forhold til personen.
    Vi fikk besøk av tanta vår i går.
    Vi har ei gammal tante, som heiter Monica.
    Norsk barnesang.
  2. (uformelt) og/eller (nedsettende) (Eldre) kvinne
  3. Kvinnelig ansatt i barhehage, barnepark eller lignende

Etymologi[rediger]

Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei tante tanta tanter tantene (Bokmål/Nynorsk)
en tante tanten tanter tantene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Substantiv[rediger]

tante f (flertall tantes; hankjønn oncle, flertall oncles)

  1. (familie) Tante.

Etymologi[rediger]

Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Homonymer[rediger]



Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tante f

  1. (familie) tante

Etymologi[rediger]

Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Uttale[rediger]