tante

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search
Se også: Tante

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

tante m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) Søsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre, i forhold til personen.
    Vi fikk besøk av tanta vår i går.
    Vi har ei gammal tante, som heiter Monica.
    Norsk barnesang.
  2. (uformelt) og/eller (nedsettende) (Eldre) kvinne
  3. Kvinnelig ansatt i barhehage, barnepark eller lignende

Etymologi[edit]

Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Avledede termer[edit]

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei tante tanta tanter tantene (bokmål/nynorsk)
tante tanten tanter tantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[edit]

Oversettelser[edit]



Fransk[edit]

Uttale[edit]

Substantiv[edit]

tante f (flertall tantes; hankjønn oncle, flertall oncles)

  1. (familie) Tante.

Etymologi[edit]

Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Homonymer[edit]



Nederlandsk[edit]

Substantiv[edit]

tante f

  1. (familie) tante

Etymologi[edit]

Fra gammelfransk ante, fra latin amita.

Uttale[edit]