nordmann

Norsk

Substantiv

nordmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person med norsk statsborgarskap
2. person med norsk opphav

   Nels og Ole var to nordmenn fra Dakota.

3. (historisk) person nordafrå

Sitat

• «Mellom bakkar og berg utmed havet / Heve nordmannen fenge sin heim»
  

Ivar Aasen. Nordmannen.

Faste uttrykk

• Ola nordmann

Beslektede termer

normanner, nordbu, nordboer

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nordmann	nordmannen	nordmenn	nordmennene	(nynorsk)
en nordmann	nordmannen	nordmenn	nordmennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person med norsk tilknytning eller opphav

dansk: nordmand da(da) c engelsk: Norwegian en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Norvégien fr(fr) m, Norvégienne fr(fr) c italiensk: norvegese it(it) mf

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: норвежец ru(ru) spansk: noruego es(es) m, noruega es(es) f svensk: norrman sv(sv) c, norska sv(sv) c tysk: Norweger de(de) m, Norwegerin de(de) f

Referanser

• «nordmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «nordmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).