odde

Norsk

Substantiv

odde m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. ytterste delen av en landtunge

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein odde	odden	oddar	oddane	(Nynorsk)
en odde	odden	odder	oddene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

• nes
• tange

Adjektiv

1. spesiell
2. om heltall - ingen gradbøyning: som ikke er delelig på 2 og gi et heltall (uten rest) som resultat

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
odde	odde	odde	odde	odde	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
odde	meir odde	mest odde	(Nynorsk)
odde	mer odde	mest odde	(Bokmål/Riksmål)

Synonym

• aparte (1)