odde

Norsk

Substantiv

odde m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. ytterste delen av en landtunge

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein odde	odden	oddar	oddane	(Nynorsk)
en odde	odden	odder	oddene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

• nes
• tange

Oversettelser

ytterste del av langtunge

dansk: odde da(da) c

engelsk: headland en(en), point en(en)

Adjektiv

odde (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. som skiller seg ut; spesiell, uvanlig
2. om to ting; som ikke er like
3. (matematikk) om heltall; som ikke er delelig på 2; tallene 1, 3, 5, 7, ...
4. (matematikk) om funksjoner; som har samme verdi, men motsatt fortegn, på hver side av origo

Grammatikk

Gradbøyes kun i betydning (1), «som skiller seg ut»

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
odde	odde	odde	odde	odde	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
odde	meir odde	mest odde	(Nynorsk)
odde	mer odde	mest odde	(Bokmål/Riksmål)

Synonym

• aparte (1)

Avledede ord

• oddetall

Oversettelser

som skiller seg ut

engelsk: odd en(en)

svensk: udda sv(sv)

om et par; ulike

engelsk: odd en(en)

svensk: udda sv(sv)

om heltall, som ikke er delelig på 2

engelsk: odd en(en)

svensk: udda sv(sv)

om funksjoner, med samme verdi, ulikt fortegn

engelsk: odd en(en)

svensk: udda sv(sv)