omegn

Norsk

Substantiv

omegn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

Wikipedia

1. område i nærheten av noe
2. (matematikk) en gitt delmengde rundt et punkt; en delmengde av et metrisk eller topologisk rom som inneholder en åpen mengde som igjen inneholder det gitte punktet

Etymologi

Sammensatt av om + egn.

Synonymer

(område i nærheten) nabolag, nærmiljø

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en omegn	omegnen	omegner	omegnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

geografisk område

dansk: omegn da(da) c engelsk: vicinity en(en) finsk: ympäristö fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: omgivning sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

gitt delmengde rundt et punkt

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: neighbourhood en(en), neighborhood en(en) finsk: ympäristö fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: omgivning sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de