posisjonsspill
Norsk[rediger]
Etymologi[rediger]
Substantiv[rediger]
posisjonsspill n (bokmål/riksmål)
- (spill) Samlebetegnelse for brettspill der poenget er å plassere brikkene i bestemte stillinger i forhold til brettet eller hverandre, f.eks. mølle.
- (musikk) Det å få frem forskjellige toner på strengeinstrumenter ved bruk av venstrehånda.
Andre former[rediger]
- posisjonsspel (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| posisjonsspill | posisjonsspillet | posisjonsspill | posisjonsspillene | (bokmål/riksmål) |
| posisjonsspill | posisjonsspillet | posisjonsspill | posisjonsspilla | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.