Hopp til innhold

raqib

Fra Wiktionary

Usbekisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

raqib

  1. motstander, rival, antagonist

Etymologi

[rediger]

Fra persisk رقیب (raqib), fra arabisk رقيب (raqīb)

Grammatikk

[rediger]
entall flertall
nominativ raqib raqiblar
genitiv raqibning raqiblarning
dativ raqibga raqiblarga
akkusativ raqibni raqiblarni
lokativ raqibda raqiblarda
ablativ raqibdan raqiblardan

Uttale

[rediger]
IPA: [raˈqib]

Se også

[rediger]

Beslektede termer

[rediger]

raqiblik