rettsmangel
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]rettsmangel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (jus) det at man ikke har råderett til å disponere noe i en slik grad man hevder å ha
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Relaterte termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein rettsmangel | rettsmangelen | rettsmanglar | rettsmanglane | (nynorsk) |
| rettsmangel | rettsmangelen | rettsmangler | rettsmanglene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
[rediger]rettsmangel
|
|
Referanser
[rediger]- «mangel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «mangel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).