rettsmangel

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rettsmangel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (jus) det at man ikke har råderett til å disponere noe i en slik grad man hevder å ha

Etymologi[rediger]

Sammensatt av rett + -s- + mangel.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Relaterte termer[rediger]

vanhjemmel

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rettsmangel rettsmangelen rettsmanglar rettsmanglane (nynorsk)
rettsmangel rettsmangelen rettsmangler rettsmanglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

rettsmangel
  • dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
  • engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it
  • nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
  • svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser[rediger]

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=rettsmangel&oldid=1197271»