ruin

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Ruiner (1) av en kirke

ruin m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. rest av ødelagte eller sammenstyrtede bygninger
  2. total ødeleggelse eller sammebrudd, resultat av at noe er ødelagt eller ruinert
    Dette kan føre til økonomisk ruin for mange familier.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ruin ruinen ruinar ruinane (Nynorsk)
en ruin ruinen ruiner ruinene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ruin (flertall: ruins)

  1. ruin

Verb[rediger]

to ruin (tredje person entall presens ruins, presens partisipp ruining, preteritum og perfektum partisipp ruined)

  1. ruinere, ødelegge

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

ruin c

  1. ruin

Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ruin m (flertall ruinen; diminutiv ruintje; diminutiv flertall ruintjes)

  1. vallak

Uttale[rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

ruin c

  1. ruin