ruin

Norsk

Substantiv

Ruiner (1) av en kirke

ruin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. rest av ødelagte eller sammenstyrtede bygninger
2. total ødeleggelse eller sammebrudd, resultat av at noe er ødelagt eller ruinert

   Dette kan føre til økonomisk ruin for mange familier.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ruin	ruinen	ruinar	ruinane	(nynorsk)
en ruin	ruinen	ruiner	ruinene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord

• ruinere

Oversettelser

rest av ødelagte eller sammenstyrtede bygninger

dansk: ruin da(da) c engelsk: ruin en(en) esperanto: ruino eo(eo)

interlingua: ruina ia(ia) nederlandsk: ruïne nl(nl) f svensk: ruin sv(sv) c

ødeleggelse, resultat av at noe er ødelagt eller ruinert

dansk: ruin da(da) engelsk: ruin en(en)

svensk: ruin sv(sv) c

Engelsk

Substantiv

ruin (flertall: ruins)

1. ruin

Verb

ruin (tredje person entall presens ruins, presens partisipp ruining, preteritum og perfektum partisipp ruined)

1. ruinere, ødelegge

Dansk

Substantiv

ruin c

1. ruin

Nederlandsk

Substantiv

ruin m (flertall ruinen; diminutiv ruintje; diminutiv flertall ruintjes)

1. vallak

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Svensk

Substantiv

ruin c

1. ruin