rundetid

Norsk

Substantiv

rundetid m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (sport) tiden det tar en løper, syklist, skøyteløper el.l å tilbakelegge en hel runde på en bane. Oftest brukt i konkurranser der det skal tilbakelegges mer enn én runde.

Etymologi

Sammensatt av runde + tid.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei rundetid	rundetida	rundetider	rundetidene	(bokmål/nynorsk)
en rundetid	rundetiden	rundetider	rundetidene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

tiden en løper bruker på én runde

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: laptime en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: varvtid sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «rundetid» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «rundetid» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).