søsken

Norsk

Substantiv

søsken n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (familie) barn av samme foreldre; brødre og søstre

Andre former

• sysken (nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt systkin («søster og bror»)

Hyponym

bror, søster

Hyperonym

familie, slekt

Avledede termer

• halvsøsken
• stesøsken
• søskenkjærlighet
• søskenlikhet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
søsken	søskenet	søsken	søsknene	(bokmål/riksmål)
søsken	søskenet	søsken	søskena	(bokmål)
eit søsken	søskenet	søsken	søskena	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

barn av samme foreldre

dansk: søskend da(da) n, søskende da(da) pl. engelsk: sibling en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: hermano es(es) m svensk: syskon sv(sv) n tysk: Geschwister de(de) n (sjelden) , Geschwister de(de) pl.