selvoppfatning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
selvoppfatning m og f (bokmål), c (riksmål)
- et menneskes oppfattelse av seg selv, sitt utseende, sine evner, sine handlinger, sine relasjoner til andre mennesker, osv.
Andre former[rediger]
- selvopfattelse (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Sammensatt av selv + oppfatning.
Uttale[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en selvoppfatning | selvoppfatningen | selvoppfatninger | selvoppfatningene | (bokmål/riksmål) |
selvoppfatning | selvoppfatninga | selvoppfatninger | selvoppfatningene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Oversettelser[rediger]
forståelse av en selv, av egen personlighet eller identitet
|
Referanser[rediger]
- «selvoppfatning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «selvoppfatning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).