selvplagiering

Wikipedia på bokmål/riksmål: plagiat#Gjenbruk av eget åndsverk – leksikonoppføring

Norsk

Substantiv

selvplagiering m og f (bokmål), c (riksmål)

det å sitere seg selv i akademisk sammenheng uten å oppgi hverken at det man skriver er skrevet før eller at kilden (forfatteren) er en selv

Etymologi

Sammensatt av selv + plagiere. Begrepet i sin opprinnelige form på latin, plagio («plagiere») , betydde i sin opprinnelige form «jeg bortfører», eller «jeg kidnapper». Ettersom den moderne definisjonen av plagiat er å kopiere en annens verk, kan termen i en videre forståelse både karakteriseres som mulig og umulig på én gang. Slike begrep kalles også dialeteismer.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

selvplagiat

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) selvplagiering	selvplagieringa	Telles ikke		(bokmål)
(en) selvplagiering	selvplagieringen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

akademisk begrep

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
engelsk: self-plagiarism en(en)
finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: zelfplagiaat nl(nl) n
russisk: автоплагиат ru(ru) (avtoplagiat) m
spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv
tysk: Selbstplagiat de(de) n

Referanser

«selvplagiering» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
«selvplagiering» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).