senat

Se også: Senat og sénat

Norsk

Substantiv

Wikipedia

senat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en besluttende forsamling - først brukt om den den lovgivende forsamling i antikkens Roma
2. overhuset i enkelte parlamenter, som USA og Frankrike
3. navn på utøvende regjering, bl.a. i enkelte tyske by(stat)er og i Wien

Etymologi

Av latin senatus («råd av de eldste»), avledet av senex («gammel person»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
senat	senatet	senater	senatene	(bokmål/riksmål)
senat	senatet	senat	senata	(bokmål/riksmål)
eit senat	senatet	senat	senata	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: senat da(da) n engelsk: senate en(en) fransk: sénat fr(fr) m

svensk: senat sv(sv) c tysk: Senat de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

senat n

1. senat

---

Svensk

Substantiv

Wikipedia ^sv

senat c

1. senator

Usbekisk

Substantiv

senat

1. senat

Etymologi

Fra russisk сенат (senát)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	senat	senatlar
genitiv	senatning	senatlarning
dativ	senatga	senatlarga
akkusativ	senatni	senatlarni
lokativ	senatda	senatlarda
ablativ	senatdan	senatlardan

Uttale

IPA: [seˈnat]

Beslektede termer

senator