skotte
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
skotte m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein skotte | skotten | skottar | skottane | (nynorsk) |
skotte | skotten | skotter | skottene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
person fra Skottland
Referanser[rediger]
- «skotte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skotte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb[rediger]
skotte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- se fort mot, kaste et blikk på noe
- Da han en stund etter kom samme vei tilbake og nærmet seg huset, skottet han til det. Hva var det? Så han ikke noe røre seg der inne? – «Karens jul», Amalie Skram
- Da han en stund etter kom samme vei tilbake og nærmet seg huset, skottet han til det. Hva var det? Så han ikke noe røre seg der inne?
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å skotte, skotta | skottar | skotta | har skotta | skott, skotte, skotta | skottande | skottast | (nynorsk)
|
å skotte | skotter | skotta | har skotta | skott | skottende | skottes | (bokmål)
|
å skotte | skotter | skottet | har skottet | skott | skottende | skottes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
se raskt
|