spilling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

spilling m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å spille, være med i en lek eller sport
  2. det å spille, være med på et spill
    • Som på slutten av 60årene da drikkingen og spillingen på hester kom ut av kontroll, og han nær hadde mistet hele lastebilvirksomheten om ikke jeg hadde betalt spillegjelden hans. 
      – Rødstrupe, Jo Nesbø
  3. det å spille, opptreden
  4. det å spille, traktering av et musikkinstrument
    • Gjennomsnittselevene hadde 1382 timer spilling og øving på førsteinstrumentet sitt før de begynte på musikkskolen, mot 615 timer for de eksepsjonelle elevene, som ventet til senere med å konsentrere seg om ett instrument og trappe opp øvingen. 
      – Idrettsgenet: Vitenskapen bak store idrettsprestasjoner, David Epstein
  5. det å spille, det å glitre eller funkle

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

spille + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en spilling spillingen spillinger spillingene (bokmål)
spilling spillinga spillinger spillingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Substantiv 2[rediger]

spilling

  1. det å spille, det å kaste bort noe
  2. det å spille, sløsing

Etymologi[rediger]

spille + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en spilling spillingen spillinger spillingene (bokmål/riksmål)
spilling spillinga spillinger spillingene (bokmål/riksmål)
ei spilling spillinga spillingar spillingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.