stamfar

Norsk

Substantiv

stamfar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. forfader, mannsperson i eldre tid fra hvilken en slekt har sine aner

Etymologi

Sammensatt av stam + far.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stamfar	stamfaren	stamfedrar	stamfedrane	(nynorsk)
en stamfar	stamfaren	stamfedre	stamfedrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

opphav

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: anfader sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de