stamfar
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
stamfar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- forfader, mannsperson i eldre tid fra hvilken en slekt har sine aner
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein stamfar | stamfaren | stamfedrar | stamfedrane | (nynorsk) |
en stamfar | stamfaren | stamfedre | stamfedrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
opphav