stang
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
stang m og f (bokmål), c (riksmål)
- Et langt, tynt stykke av tre; stake; staur; stokk.
- Mer eller mindre vannrett rør som danner den øverstliggende strukturen i rammen på en sykkel
Andre former[rediger]
- stong (nynorsk)
Avledede termer[rediger]
- fiskestang (bokmål/riksmål)
- flaggstang (bokmål/riksmål)
- jernstang (bokmål/riksmål)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
stang | stanga | stenger | stengene | (bokmål/riksmål) |
en stang | stangen | stenger | stengene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
langt, tynt stykke av metall, tre, el.l
del av sykkelramme