storkar
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]storkar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein storkar | storkaren | storkarar | storkarane | (nynorsk) |
| en storkar | storkaren | storkarer | storkarene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv 2
[rediger]storkar
- bøyningsform av stork
Referanser
[rediger]- «storkar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «storkar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.