sure

Se også: sûre

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: sure – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

sure m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Kapittel (i Koranen).

Etymologi

Fra arabisk سورة (sú:ra, «kapittel i Koranen»), fra arabisk سور (sáwwara, «å innelukke»)

Andre former

• sura (bokmål/riksmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sure	suren	surar	surane	(nynorsk)
sure	suren	surer	surene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Korankapittel

arabisk: سورة ar(ar) (suura) f pl., سور ar(ar) (súwar) f pl. dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: sura en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Adjektiv

sure (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av sur
2. bøyningsform av sur

---

Engelsk

Adjektiv

sure (komparativ surer, superlativ surest)

1. sikker

Adverb

sure (komparativ more sure, superlativ most sure)

1. utvilsomt; sikkert

Interjeksjon

sure

1. sikkert