tabiat

Krimtatarisk

Substantiv

tabiat

1. natur

Etymologi

Fra persisk طبیعت (tabi'at), fra arabisk طبيعة (ṭabīʿa)

Beslektede termer

tabiatınca, tabiatşınas

---

Usbekisk

Substantiv

tabiat

1. natur

Etymologi

Fra persisk طبیعت (tabi'at), fra arabisk طبيعة (ṭabīʿa)

Uttale

IPA: [tabiˈat]

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	tabiat	tabiatlar
genitiv	tabiatning	tabiatlarning
dativ	tabiatga	tabiatlarga
akkusativ	tabiatni	tabiatlarni
lokativ	tabiatda	tabiatlarda
ablativ	tabiatdan	tabiatlardan

Beslektede termer

tabiatan, tabiatshunos

Avledede termer

• tabiat hodisasi
• tabiat qonuni