tidtrøyte
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tidtrøyte m og n (bokmål), n (nynorsk), c (riksmål)
- tidsfordriv en kan sysselsette seg med for å motvirke kjedsomhet eller få tiden til å gå fortere
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn eller hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tidtrøyte | tidtrøyten | tidtrøyter | tidtrøytene | (bokmål/riksmål) |
tidtrøyte | tidtrøytet | tidtrøyter | tidtrøyta | (bokmål) |
eit tidtrøyte | tidtrøytet | tidtrøyte | tidtrøyta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
OBS: Viser feilaktig riksmål a-endelse i bestemt form flertall
Oversettelser[rediger]
noe man korter tiden med
Referanser[rediger]
- «tidtrøyte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «tidtrøyte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).