toppe
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]toppe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å overgå en annens prestasjon
- danne topp, være plassert på toppen av noe
- Til dessert hadde vi hjemmelaget is toppet med friske bær.
- (botanikk) Å kutte den øverste delen av stilken på en plante slik at denne setter sideskudd.
toppe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (oftest om en uheldig situasjon) være på sitt maksimale eller sitt mest ekstreme
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å toppe, toppa | toppar | toppa | har toppa | topp, toppe, toppa | toppande | toppast | (nynorsk)
|
å toppe | topper | toppa | har toppa | topp | toppende | toppes | (bokmål)
|
å toppe | topper | toppet | har toppet | topp | toppende | toppes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]overgå en annens prestasjon
|
|
skjære av stilktopp