toppe

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

toppe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å overgå en annens prestasjon
  2. danne topp, være plassert på toppen av noe
    Til dessert hadde vi hjemmelaget is toppet med friske bær.
  3. (botanikk) Å kutte den øverste delen av stilken på en plante slik at denne setter sideskudd.
    Se også: Google toppe (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

toppe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (oftest om en uheldig situasjon) være på sitt maksimale eller sitt mest ekstreme

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å toppe, toppa toppar toppa har toppa topp, toppe, toppa toppande toppast (nynorsk)


å toppe topper toppa har toppa topp toppende toppes (bokmål)


å toppe topper toppet har toppet topp toppende toppes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]