trenge

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

trenge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Å ha et absolutt behov for; å behøve.
    Alt som lever trenger vann for å overleve.
  2. Å ønske seg sterkt; å føle at en ha noe.
    Etter å ha løpt i hele dag, trengte jeg en dusj.
  3. Å være forpliktet eller påbudt til; å måtte.
    Du trenger ikke møte opp, hvis du ikke vil.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å trenge trenger trengte har trengt treng trengende (Bokmål/Riksmål)
å trenge treng trong har trungi nynorsk
har trunge nynorsk
trenger nynorsk sideform

Avledede ord[rediger]