trenge

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

trenge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å ha et absolutt behov for; å behøve.
    Alt som lever, trenger vann for å overleve.
  2. Å ønske seg sterkt; å føle at en ha noe.
    Etter å ha løpt i hele dag trengte jeg en dusj.
  3. Å være forpliktet eller påbudt til; å måtte.
    Du trenger ikke møte opp, hvis du ikke vil.
  4. (refleksivt) presse seg på/sammen
    Skal det bli plass til maksimale antallet personer en heis er godkjent for, må de vanligvis trenge seg sammen.
    Jeg prøvde å tenke på noe annet, men innimellom trengte problemet seg på likevel.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å trenge trenger trengte har trengt treng trengende trenges (bokmål/riksmål)
å trenge treng trong har trungi  , trenge (nynorsk)
har trunge (nynorsk)
trenger (nynorsk)

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]