tunnel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Tunnel, tunell, og Tunell

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tunnel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En undergrunns- eller undervannspassasje.
    Det går en tunnel fra Frankrike til England.
  2. En passasje gjennom eller under et hinder.
  3. (fotball) I uttrykket å slå en tunnel: det å spille ballen mellom bena på en motspiller.

Andre former[rediger]

  • tunell (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tunnel tunnelen tunnelar tunnelane (nynorsk)
en tunnel tunnelen tunneler tunnelene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Uttale[rediger]

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Oversettelser[rediger]



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tunnel (flertall: tunnels)

  1. tunnel

Verb[rediger]

tunnel (tredje person entall presens tunnels, presens partisipp tunnelling, preteritum og perfektum partisipp tunnelled) (britisk engelsk)

tunnel (tredje person entall presens tunnels, presens partisipp tunneling, preteritum og perfektum partisipp tunneled) (amerikansk engelsk)

  1. (intransitivt) lage en passasje (f.eks. en tunnel)
  2. (transitivt) lage en passasje (f.eks. en tunnel) gjennom eller under noe