uforlegenhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Icon delete.svg Dette oppslaget er blitt foreslått slettet. Du er invitert til å delta i meningsutvekslingen som foregår på Wiktionary:Sletting.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uforlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uforlegen.
  2. Resultatet av å være uforlegen.

Etymologi[rediger]

Fra u- + forlegen + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uforlegenhet uforlegenheten uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål)
uforlegenhet uforlegenheta uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]