uforlegenhet

Fra Wiktionary
Dette oppslaget er blitt foreslått slettet. Du er invitert til å delta i meningsutvekslingen som foregår på Wiktionary:Sletting.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uforlegenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være uforlegen.
  2. Resultatet av å være uforlegen.

Etymologi[rediger]

Fra u- + forlegen + -het.

Antonym[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en uforlegenhet uforlegenheten uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål/riksmål)
uforlegenhet uforlegenheta uforlegenheter uforlegenhetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]