uteligger
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uteligger m (bokmål), c (riksmål)
- Person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet.
- (statistikk) En verdi i et gitt utvalg som ikke har samme karakteristikk som resten av datapunktene; distinkt statistisk verdi.
Andre former[rediger]
- uteliggar, uteliggjar (nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| uteligger | uteliggeren | uteliggere | uteliggerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
- (statistikk) vill observasjon
