uteligger

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

uteligger m (bokmål), c (riksmål)

  1. person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet
  2. Feilstaving av utligger., et begrep i fagfeltet statistikk

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
uteligger uteliggeren uteliggere uteliggerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]