uteligger

Norsk

Substantiv

uteligger m (bokmål), c (riksmål)

1. person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet
2. Feilstaving av utligger., et begrep i fagfeltet statistikk

Andre former

• uteliggar, uteliggjar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
uteligger	uteliggeren	uteliggere	uteliggerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• (bostedsløs) lasaron, lassis

Oversettelser

hjemløs person

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: bum en(en), hobo en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: uteliggare sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «uteligger» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «uteligger» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).