vandringsmann

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vandringsmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (foreldet, poetisk) mann som vandrer langt; som tilbakelegger lengre distanser til fots

Etymologi[rediger]

vandring + -s- + mann

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein vandringsmann vandringsmannen vandringsmenn vandringsmennene (nynorsk)
vandringsmann vandringsmannen vandringsmenn vandringsmennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer[rediger]

Referanser[rediger]