vandringsmann

Norsk

Substantiv

vandringsmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (foreldet, poetisk) mann som vandrer langt; som tilbakelegger lengre distanser til fots

Etymologi

vandring + -s- + mann

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein vandringsmann	vandringsmannen	vandringsmenn	vandringsmennene	(nynorsk)
vandringsmann	vandringsmannen	vandringsmenn	vandringsmennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer

• vandrer / vandrar

Referanser

• «vandringsmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «vandringsmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.