vett

Norsk

Substantiv

vett n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ens evne til å handle fornuftig og ansvarlig

Andre former

• vit (nynorsk)

Etymologi

Av norrønt vit.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
vett	vettet	vett	vettene	(bokmål/riksmål)
vett	vettet	vett	vetta	(bokmål)
eit vett	vettet	vett	vetta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• gå fra vettet
• skremme vettet av noen

Synonymer

• forstand
• skjønn
• fornuft
• forstand

Antonym

• uvett

Sammensetninger

• bondevett
• vettskremme
• vettskremt

Oversettelser

ens evne til å handle fornuftig og ansvarlig

svensk: vett sv(sv) n

Svensk

Substantiv

vett n

1. vett