vier

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vier m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

  1. plante (tre, busk eller ris) i vierslekten

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
vier vieren viere vierne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein vier vieren vierar vierane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.


Afrikaans[rediger]

Tallord[rediger]

vier

  1. fire


Nederlandsk[rediger]

Tallord[rediger]

vier

  1. fire

Uttale[rediger]


Tysk[rediger]

Tallord[rediger]

vier

  1. fire


Sveitsertysk[rediger]

Tallord[rediger]

vier

  1. fire