øst
Norsk
[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: øst og Wikipedia på nynorsk: aust – leksikonoppføringer |
Substantiv
[rediger]øst m (bokmål), c (riksmål)
- én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator
Etymologi
[rediger]Av norrønt austr. Kanskje beslektet med de latinske ordene aurora (morgenrøde) og aurum (gull), som er en referanse til soloppgangen.
Andre former
[rediger]- aust (bokmål/nynorsk)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (en) øst | østen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også
[rediger]Oversettelser
[rediger]himmelretning
Verb
[rediger]øst (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av øse («helle opp væske») (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av øse («sette følelser i bevegelse») (nynorsk)
Dansk
[rediger]Substantiv
[rediger]øst
- øst (himmelretning)