bestefar

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bestefar m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (familie) faren til en persons far eller mor

Etymologi[rediger]

Sammensatt av beste +‎ far.

Uttale[rediger]

IPA: [ˈbɛstəˌfaːr]; pl. (Bokmål/Riksmål): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drə], (Nynorsk): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drar]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bestefar bestefaren bestefedrar bestefedrane (Nynorsk)
en bestefar bestefaren bestefedre bestefedrene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]