bestefar

Norsk

Substantiv

bestefar m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. faren til en persons far eller mor

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bestefar	bestefaren	bestefedrar	bestefedrane	(Nynorsk)
en bestefar	bestefaren	bestefedre	bestefedrene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• langgodfar (Nynorsk)

Hyponymer

• farfar
• morfar

Oversettelser

Oversettelser

dansk: bedstefar da(da) c, bedstefader da(da) engelsk: grandfather en(en) fransk: grand-père fr(fr) m islandsk: afi is(is) m

nordsamisk: áddjá se(se),ádjá (se) spansk: abuelo es(es) tysk: Opa de(de) m, Großvater de(de)