dronning

Norsk

Substantiv

dronning m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. kvinnelig regent i en uavhengig stat, spesielt en som arver posisjonen

   Margrethe heiter dronninga i Danmark.

2. en konges kone

   Sonja er Norges dronning.

3. en kvinne eller ting ansett for utstående eller eksellent

   Du er mitt hjertes dronning.

4. en kvinne eller jente som er valgt til å ha den viktigste rollen under en festival eller et event

   Hun var festens dronning.

5. (sjakk) Den mektigste sjakkbrikken som hver spiller har

   Hvit dronning truer springer på E4.

6. spillkort som viser en etterligning av en dronning, vanligvis rangert mellom knekt og konge.

   Jeg har tre dronninger på handa.

7. (entomologi) dominerende hunkjønnsinsekt i en koloni av maur, veps, bier etc.

   I kvar kube er det berre ei dronning.

Bøyning

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
en dronning	dronningen	dronninger	dronningene	(Bokmål/Riksmål)
ei dronning	dronninga	dronninger	dronningene	(Bokmål)
ei dronning	dronninga	dronningar	dronningane	(Nynorsk)
	dronningi			(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Etymologi

Av drott + -ning